En dag

En dag møter jeg ham og han ser bra ut, han smiler og der er tydelig at han har det bedre nå og jeg sukker inni meg og spør «Åssen går det?» og han svarer «bra,» og spør hvordan det går med meg og inni meg har jeg bare lyst til å skrike at han ikke skal være med henne, men med meg, for det er meg som liker ham og meg som likte han først og har likt ham siden den første dagen jeg så ham stå der og presentere seg og være nervøs på en sånn nydelig måte som bare gav meg lyst til å klemme ham og jeg har alltid lyst til å klemme ham og kommer alltid til å ha lyst til å klemme ham og hvis jeg var fra en annen del av landet ville jeg sikkert sagt at jeg el… men jeg tør ikke uttrykke meg så sterkt, jeg tør ikke si sånt, men jeg må jo svare noe og siden jeg har sluttet med både medisiner og terapi velger jeg å fokusere på det positive, uten å egentlig lyve sier jeg at det går bra, for det går jo bra med meg, ja, mhm, og kanskje kjøper han den og går videre for å treffe hun som er så flink til å synge som det sikkert er mye lettere å være med og jeg står igjen og later som det går fint og jeg går hjem og blir en kattedame som drikker te og det går helt fint for da har jeg endelig tid til å lese Proust og alle de andre feigingene som heller går hjem og sitter for seg selv og skriver isteden for å si til noen hva de egentlig føler.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s